Read this blog entry in english

Jeg sliter veldig med å sitte helt stille på rumpa uten å ha noe å drive med. Jeg må i så fall ha et energinivå som har klart å synke helt ned til minus. Og det skjer faktisk på bestemte tidspunkter i uka. Det slår aldri feil. Men det er ikke det jeg skulle fortelle om nå. Nå skulle jeg dele litt om hvordan jeg er satt sammen.

Jeg er laget av en stor dose kreativitet som er godt krydret med en sterk utålmodighet. Da disse ble blandet sammen spedde jeg selv på med usannsynlig høye krav. Disse ingrediensene har skapt en perfeksjonist med noe jeg selv kaller kunst nevroser. Så der har du oppskriften på meg. Men hva vil det si i praksis?

Jeg har ganske mange ideer som jeg ønsker å få utført. Men nå er det nå sånn at jeg aldri har nok tid. Hvem har det egentlig? Da må jeg kvitte meg med barn, mann, jobb og leilighet. Og kanskje da kan jeg få nok tid. Løsningen min blir alltid det samme. Jeg begynner på 7389 ting samtidig. Hver gang tenker jeg, ”Hvis du bare skisser opp ideen først, eller tegner den ned litt grovt så forsvinner den ikke. Også får du sååååå ro i sjela! Lurt!” Jada, like lurt hver gang. På kontoret har jeg masse sånne lure ideer liggende som er opptil 2-3 år gamle. Husker ikke hva de lure ideene opprinnelig var, men de ligger der enda i påvente av bedre vær, eventuelt bedre tid.

Dette er et lite utvalg av de arbeidene jeg kan huske den opprinnelige ideen til
Dette er et lite utvalg av de arbeidene jeg kan huske den opprinnelige ideen til

Jeg har en hel del mer en dette. Mye har gått i søppelkassen opp gjennom årene. Veldig mange er ”godt gjemt unna” i de skissebøkene. Og noen få er ødelagt fordi de har ligget strødd rundt og til slutt blitt sølt kaffe på.

Problemet, takket være krydderet som populært er blitt kalt utålmodighet, er at jeg som oftest ikke fullfører alle disse påbegynte prosjektene. Det er alltid 246 andre ideer som kommer i veien. Eller så tar det jeg driver med altfor lang tid, -rett og slett. Det er tross alt ikke bra nok før det er perfekt. Også kommer disse høye kravene bankende på. Jeg har selvfølgelig et ønske om å få laget mest mulig. Nærmest fungere som en maskin med et rullebånd som går non stop. Usannsynlig sa du? Helt riktig, men det hjelper ikke meg. Her kommer den ”kunst nevrosen” jeg nevnte. Jeg blir helt tullerusk. Jeg får nærmest spasmer i øyekroken hver gang jeg får et glimt av alt det uferdige. Jeg tar meg i å trave rundt i sirkler mens jeg prøve å regne ut hvor mye tid jeg har til overs for å kunne gjøre dem ferdig. I hodet mitt flytter jeg rundt på alle dagens planer for å få klemt inn litt tid. ”Skal vi se, hvis jeg vasker badet samtidig som jeg hører Casper i gloser, barberer bena og forbereder til middag? LURT!” Ok, det er satt på spissen, men tenker du skjønner tegninga (kunsthumor). Jeg får som regel skvist inn 20-30 minutter. Jeg tar det jeg får.

.
.

Å-ja! Det er bestemor duker. Planen var å tegne mandalaer med hodeskaller. Kombinere to de tingene jeg elsker mest på noe så utradisjonelt som en duk. Så for meg at det kunne bli veldig kult i en glass ramme.

Det store halvferdige ansiktet var egentlig en øvelse med fargeblyanter som jeg begynte på for godt over to år siden. Jeg sluttet brått da jeg etter altfor mange timer så at hodet hennes var unormalt stort. Type vannhode.

Svart-hvitt portrettet har ligget i vinduskarmen bak sofaen i 4 uker. Startet på den før jeg skulle på kveldsvakt og rakk ikke bli ferdig. Så den ble bare liggende den også.

SONY DSC
Disse er gamle!

Skissen til venstre er 5 år gammel. Skissen til venstre er 2 år gammel. Jeg har trua!

Det beste jeg vet, hodeskaller og mandalaer
Det beste jeg vet, hodeskaller og mandalaer

For noen år siden, da jeg ble besatt av mandalaer, startet jeg med en liten serie som jeg kalte ”Linndala”. Hodeskallen var ment å være en stor versjon ”Mini Linndala”. Også startet jeg på enda en stor mandala i gull i sommer. Den fant jeg her om dagen etter at jeg hadde glemt den helt bort.

En av flere skissebøker
En av flere skissebøker

Tegningen til høyre er faktisk ferdig. Da jeg gjorde den ferdig i jula så trodde jeg at utålmodigheten min var kurert. Så jeg begynte, men skikkelig friskt mot, på den til høyre. Jeg tegnet og tegnet bitte små detaljer i mange herrens timer helt til jeg skulle fylle inn blomstene med de små røde hodeskallene. Når jeg skulle begynne på de så valgte jeg å gjøre det på en av de dagene hvor energinivået hadde stupt til minus igjen. ”LURT!” tenkte jeg tydeligvis. Etter noen minutter hadde jeg tegnet hodeskaller som ligner på Donald tegninger. Tegningen var ødelagt og jeg var pottesur. Og det kun fordi jeg trengte å få noe fullført. Jeg lærte at jeg ikke skal tegne når jeg sliter med å holde øynene oppe.

.
.

Dette må være den mest tidkrevende A4 siden jeg har tegnet noensinne. Den har tatt meg snart 2 måneder. Det har sin naturlige forklaring. I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om at jeg har med meg små prosjekter på jobb. Denne har jeg hatt med meg to dager i uka. Pluss at jeg har tegnet på den i noen få timer hver søndags morgen mens jeg ser på TV-serier i senga med samboeren min. Den tiden på søndagene er blitt til høydepunktet i uka.

Jeg vet du kanskje tenker at det ville vært lurere å skrive ned alle ideene. Da ville jeg kanskje sluppet å ha så mye uferdige tegninger og malerier. Svaret på det er nei. Hvordan skulle jeg da klare å perfeksjonere kunsten multitasking? Og noen ganger så hender det faktisk at jeg tjener på å la noen av ideene ligge noen år for å godgjøre seg. Jeg innbiller meg at flere av de har blitt bedre med årene. Og når det gjelder de bestemor dukene? De hadde jeg helt glemt bort. Det er faktisk en ide som bør gjennomføres -når jeg får tid.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.